Pedagogisk bruk av hypertekst

Dette er en setning som har blitt gjenntatt flere ganger, men det var først på siste samling jeg forsto forskjellen mellom hypertekst og hyperlink. Det er det men anvender hyperlinker i en tekst for å få denne kortere, men sammtidig mere brukervennlig i og med brukeren selv kan velge i hvilken grad han ønsker å benytte seg av hyperlenkene, disse kan vi egentlig sammenligne med så kalt Semantiske nettverk.

Dette er ikke linjær tekst og med det mener jeg at den har flere mulige veger å kunne ta leseren på bakgrunn av leserens valg og de muligheter han blir gitt

Denne informasjonene har jeg funnet hos Informasjonsdesign for digitale medier  de sier at det er tre aspekter ved en hyper tekst

1. Først orienterer brukeren seg ut fra kjennskap til visuelle kjennemerker.
2. Senere blir hun i stand til å stake ut en kurs fra et punkt til et annet.
   • Ingen av disse forutsetter imidlertid særlig stor kunnskap om det miljøet leseren navigerer i.
3. Det siste nivået innebærer imidlertid en overordnet oversikt og forståelse.
   • Brukeren vet hvor hun til enhver tid befinner seg og kan planlegge en reise langs en bestemt rute.
   • Det krever en generell forståelse av hvor man kan finne ønsket informasjon.

På det første nivået er brukerens referanseramme selvsentrert og begrenser seg til det som kan observeres på det stedet hun til enhver tid befinner seg. Dette utvikler seg så gradvis inntil en har oppnådd en forståelse som inkluderer alle deler av informasjonsmengden.

(kilde: Informasjonsdesign for digitale medier av Jon Hoem lastet ned 05.05.08 kl 22:30 og  Hypertext: A Psychological Perspective)

 

Her er det altså jeg som forfatter av en tekst som må ha en konkret tanke bak lenkene og hva jeg ønsker at du som leser skal gjøre, og om du som leser er interesert i tillegsopplysningene og om lenkene er såpass gode og utfyllende at du fortsetter å lese, og ikke lenker deg ut og bort fra mitt dokument.

Hvordan drive kunnskapsutvikling ved bruk av IKT?

Hva er kunnskapsutvikling? Jeg tolker det som læring, at man utvikler kunnskap om et gitt emne er det samme som å lære seg noe.

og da å drive kunnskapsutvikling ved bruk av IKT? må bli hvordan benytte IKT som et læringsredskap i undervisningssituasjoner for å kunne lette læringsutbyttet.

Her har jeg i stor grad benyttet meg av blogger som presentasjonsform og tillegsprogrammer for å hjelpe utformingen, og lette bruken av blogg som et presentasjons medium.

Det å benytte blogger, Google Doc, wiki ol i undervisningen min bidrar til å øke nyskjerrigheten, eller iritasjonen hos mine koleger i min klasse eller i paralell klasser såpass mye, ved siden av at jeg til stadighet prater om google doc og blogg som det mest naturlige i verden, har gjort at de har sett nytten av nettbaserte redskaper, og kommer til meg for å oppdatere seg og starte med å benytte feks blogg i sin undervisning.

Denne måten å dra med koleger på er bedre en å fortelle dem at dette skal dere benytte i undervisningen.

Da er de ikke motiverte og det kommer ikke til å fungere noe serlig, men når elevene ytrer ønske om å benytte det i undervisningen og de selv ser mulighetene fremfor problemene stiller det seg i et helt annet lys.

Blogger

I blogger kan man legge igjenn komentarer på innlegg og på den måten få innspill på nye digitale læringsressurser, dette er en veldig inneffektiv måte å holde seg oppdatert på da det ikke nødvendigvid er veldig mange innom din blogg.

Da er det bedre å selv være aktiv å søke på blogger, eller bruker en Spotter som ser for deg etter gitte emner, og når men finner en som har ønskt innhold, er skrevet slik at man oppfatter den som seriøs, banebrytende eller i teten for sitt fagfelt, tar man å abonerer på RSS feed fra denne bloggen, og benytter en reader slik at du får beskjed fra bloggen om at det er kommet noe nytt her.

Fordelene er at man ikke behøver å være aktiv sjøl men konsentrere seg om det man ønsker og benytte ressursene til å jobbe og sjekke for deg.

Det er flere og flere som benytter blogger i stede for forumer og magasiner, dette for de det går mye raskere, informasjonen i blader er nesten gammel før det kommer på trykk for enkelte arbeidsgrupper.

Personlige nettverk

Dette er hva jeg vil beskrive som en til en nettverk, dvs mennesker jeg har ett personlig forhold til som vet hva jeg holdere på med, eller som jeg vet sitter med kompetanse på ommråder jeg ikke har like stor kompetanse på, og som kommer med forslag på interresante programmer og nettressurser jeg kan dra nytte av i min undervisning eller i mitt nettbaserte arbeide.

Thor-Arne er en slik ressursperson, han deler gjerne sine erfaringer med meg , og jeg med han

Fordelen med slike nettverk er at de kansje ser andre bruks områder på en nettressurs en det jeg gjør og vice versa.

De gir også en høyere kvalitet på informasjonen jeg mottar, og den er mere rettet mot mine interesse områder.

Ulempen er at dette er veldig tidkrevende og man kan bruke tid på noe en annen finner veldig bra, som man selv ikke ser poenget med.

Man kan låse seg og ikke se etter andre løsninger etter som du har blitt fortalt at dette er det "beste".